“Det jeg går til grunne på, er ikke sant for meg” F. W. Nietzche
Menneskeheten lar seg aldri berøve en illusjon som den har nytte av! F.W. Nietzche
Prøv ikke å bli vellykket, prøv heller å bli et verdifullt menneske! Albert Einstein
Hvor kommer mine meninger fra?
Har du noen fundert over hvorfor folk sier og påstår det de gjør. Hvorfor to venner plutselig begynner å krangle om noe de hører på nyhetene. Hvordan selv vitenskapsfolk med forskning i ryggen kan ha to vidt forskjellige oppfatninger av årsakene til dagens klimaproblemer, eller farene ved stråling fra f. eks det nye 5G nettet eller atomavfallsdeponier.
Kan vi stole på forskning?
Det som er spesielt her er etter min mening at begge sider kan underbygge sine synspunkter ved å vise til forskning. Betyr det at vi ikke kan stole på forskning? At forskningen ikke kan skille mellom sant og usant? Her er mitt standpunkt at forskning og vitenskap ikke er en nøytral instans vi kan mate våre problemstillinger inn i, og etterpå lese av svaret. Forskning vil alltid være en relasjon mellom forsker, som er et menneske, eller en avdeling ved en forskningsinstitusjon og det fenomenet som det forskes på, som kan være rotter, mennesker, eller noe så komplekst som atmosfæren.
Hva er et menneske og hva er et menneskesyn?
Og hva er så et menneske, en forskningsavdeling eller atmosfæren vår? Det er akkurat slike spørsmål denne nettsiden vil drøfte. For bak enhver oppfatning og mening om et saksforhold ligger et sett holdninger, verdier og tanker om hvordan verden og menneskene egentlig er. I tillegg ligger det såkalte selvbevarelsesstrategier bak et menneskes forsvar for og tilslutning til visse synspunkter om mennesket og naturen. Disse forutsetningene blir det vanligvis aldri snakket om når dagsaktuelle saker diskuteres. Men går man forutsetningene nærmere i sømmene bunner de alltid i en viss type menneskesyn eller virkelighetsoppfatning. Og enhver virkelighetsoppfatning og ethvert menneskesyn handler om verdier eller et sett med verdier.
Verdier, holdninger og selvbevarelsesstrategier.
Med dette mener jeg, at en person vanligvis vil forsvare de teorier og oppfatninger av verden som opprettholder selvbildet til vedkommende, og dekke over eller ignorere de oppfatninger og forskningsresultater som truer selvbildet og selvfølelsen.
Da blir det ikke nøytralt verken hva man forsker på. Hvordan man setter opp et forskningsdesign, hvordan man samler inn data, og ikke minst hvordan man tolker funnene. (Vaglum 1980)
Så jeg vil be mine lesere alltid spørre seg når noen påstår noe som sant: Hva har denne personen å vinne på å mene og påstå det han eller hun gjør. Er det snakk om økonomisk vinning, posisjonering innenfor et visst forskningsmiljø, berømmelse, oppmerksomhet, forsvar av egne handlinger, slik f. eks det er lett å tolke storinvestor Petter Stordalens utsagn hos Skavlan der han beskyldes for dobbeltmoral med sine såkalte klimakompenserte fremtidige flyreiser med Ving-flåten. Stordalen sier da, «det er bedre med dobbeltmoral enn ingen moral.» (TV2, Skavlan 7.11-2019)
Dobbeltmoral.
Problemet med dobbeltmoral er etter min mening at den er vanskeligere å gjennomskue enn ingen moral. Er du er amoralsk og skruppelløs kan du lett avsløres. Men det er atskillig vanskeligere å avsløre dobbeltmoral. (Et dagsaktuelt eksempel er overnevnte Stordalen, som de fleste av oss liker: Også han må ty til skjønnmalende begreper på fenomener som vi vet er skadelige, her f.eks. luftforurensing fra fly. Mange av oss takker for at han redder arbeidsplasser. Og vi vet at han også er opptatt miljø, matkvalitet, og har fokus på sløsing med håndklær og diverse på sine hoteller. At Stordalen kan bli en stjerne på reiselivets svarte himmel er mulig. Men en «touch and go lucky» holdning til sin nye flypark i tilknytning til hans mange hoteller i det store utland, er betenkelig utfra det vi vet idag. Vi får håpe det blir tydeligere etterhvert hva miljøkompenserte flyreiser egentlig innebærer.)
Vi er ikke her for å dømme noen. Vi er her for å spørre hvilke usagte forutsetninger, mht. menneskesyn og virkelighetsoppfatning, som skjuler seg bak ulike utsagn, beslutninger og handlinger.
Hva er mine egne forutsetninger?
Hva har så undertegnede å vinne på denne nettsiden, med sine argumenter. Akkurat det spørsmålet vil det til syvende og sist være opp til leserens å avgjøre. Selv vil jeg påstå at jeg ønsker å fremme et menneskesyn som jeg tror på, og som særlig henter sin næring fra forskning på spedbarn og utviklingspsykologi. Her tyder funnene på at vi tenker og føler om oss selv, andre og verden, slik vi selv blir speilet av våre foreldreforesatte og lærere. De er våre veivisere inn i verden og inn i oss selv gjennom måten de omtaler seg selv og oss på og måten de forholder seg til andre på. Er de fiendtlig innstilt til andre, eller meget skeptiske, er det et under hvis vi klarer å overskride dette snevre og unyanserte perspektivet på andre.
Da er det utrolig hvis vi likevel klarer å tro på andre. Mobber foreldrene våre eller lærerne oss, eller i verste fall slår oss, vil vi enten bli duknakket og unnselige, eller kanskje hevngjerrige og voldelige mot andre. Vi vil lettere betrakte verden som ond og fiendtlig, gå i forsvar, og vi vil kanskje også gjøre opprør mot verden og menneskene på ulike måter.
Får vi derimot et grunnleggende positivt syn på oss selv og andre er sannsynligheten størst for at vi vil bringe dette synet med oss videre ut i livet, og gjennom egne erfaringer nyansere oppfatningen av andre, mer i retning av at en del mennesker er til å stole på, men ikke alle. Med andre ord får vi med oss et menneskesyn og en virkelighetsoppfatning som danner grunnlag for våre standpunkter senere i livet.
Å skape et felleskap der enkeltindividet og felleskapet blir to sider av samme sak.
Mitt overordnede mål med denne nettsiden er å skape holdninger til særlig barn, der vi anerkjenner deres følelser, tanker og handlinger, og likevel setter grenser for dem på en respektfull og menneskeverdig måte. Bare slik kan vi skape en bedre verden, og et menneskesyn som yter vårt potensiale som medfølende og solidariske individer rettferdighet. I dette samfunnet blir både individet, dvs. enkeltmennesket og felleskapet to sider av samme sak. Det blir en relasjon der vi skaper forutsetninger for hverandres trivsel og eksistens. Og der vi blir mer bevisste på våre forutsetninger for å mene og tro og handle slik vi gjør, enten i livet generelt, som politikere eller forskere på viktige samfunns spørsmål. (jeg viser her for øvrig til min fire år gamle nettside: (selvuniverset.com)http://selvuniverset.com