Blogg

Dette er hva utlendinger sier om nordmennene:

«Hva synes folk i verden om Norge og nordmenn?» Forfatter René Zografos reiste ut i verden og stilte spørsmålet til flere tusen mennesker. “Sannheten om Norge og nordmenn, til glede og forargelse (Zografos 2011)

Meninger fra tusenvis av tilfeldige personer på steder som New York, Dubai, Nice, Stockholm osv. Også meninger fra innvandrere på Grønland i Oslo. Ikke minst hva svensker i Norge synes om nordmenn.

– Nordmenn er spesielle.

Det viktigste svaret var at vi var Annerledes alle andre. Særlig på dette med selvtilfredshet, selvgodhet. Vi tror oppriktig at vi er mye bedre, ærligere, sunnere enn folk fra andre land. Og vi elsker og elske oss selv.

Når utlendinger besøker oss er vi så speilingskåte at vi umiddelbart vil vite hva de synes om oss. Og av høflighet svarer de utenlandske gjestene «helt fantastisk land og folk», og vi soler oss i denne glansen til vi blir våte i øynene.

– Veldig bortskjemte.

– Folk er svært bortskjemte i Norge, de får jo alt de peker på, sier Adrien fra Frankrike

Mange utlendinger synes nettopp at vi er veldig bortskjemte. Vi kjøper alt vi vil ha, vi har masser av fritid og har egentlig et enestående grunnlag for et rikt og godt liv. Likevel virker det ikke som vi er lykkelige. En Iraner i Oslo sier at han aldri ser noen som smiler eller smiler til ham på gaten. En annen som bor i blokk, kjenner ikke naboene sine, for han ser aldri noe til dem.

– Norge er et annerledesland, og som mange har påpekt – et magisk eventyrland. Vi burde finne frem til det som gjør hver enkelt av oss lykkeligere, konkluderer Zografos.

Låtskriveren og sangeren Hanne Sørvåg har reist en del i Afrika. Hun sier: – Vi er bortskjemte her i nord. Å reise rundt og se gleden hos barn som mangler armer og ben er rørende. Vi burde lære av denne gleden. (sitatet er hentet fra journalist Sissel Randsborgs artikkel om emnet)

Randsborg trekker frem andre svært dagligdagse svar og reaksjoner fra boka «Sannheten om Norge og nordmenn, til glede og forargelse» (Zografos 2011)

• Norske jenter bruker push up-bh-er, hold-ins og andre tjuvtriks for å se bra ut. Jeg er blitt lurt flere ganger. Mark, New Zealand

• Norske menn er som karameller. Harde utenpå, men litt for myke inni. Nadya, Russland

• Nordmenn er så stolte av å være norske, jeg lurer på hvorfor? Alberto fra Portugal

–Dere virker litt redde for oss innvandrere. Mohammed, Marokko

• Det virker som om nordmenn elsker å elske seg selv. Robert, Tjekkia

Taxiturer og kulturopplevelser.

Fra mine egne møter med andre ikke-etnisk norske:

I jobben og i fritiden tar jeg ofte taxi rundt i Oslo. Det er en fantastisk mulighet til å bli kjent med mennesker med annen kulturell bakgrunn. Jeg bruker alltid tid på å snakke med de ikke etnisk norske sjåførene og det ender alltid med en fantastisk avslutning, der det både bukkes og takkes fra begge kanter og der dørene åpnes for meg og eventuelt min med-passasjer.

Jeg er blitt tilbudt vinterbolig i Lahore, Pakistan uten ekstra kostnader, møter med Mullah slektninger i Somalia når vi kommer inn på religion. Slalomferie i Iran, ikke langt fra hovedstaden Teheran.

Jeg vil spesielt trekke frem en hendelse med en Iransk sjafør som hentet meg i byen etter et tverrfaglig møte ang. en felles pasient. Det er ikke blitt servert verken kaffe eller wienerbrød under det en og en halvtimes intense møtet, og jeg er skrubbsulten.

Heldigvis har jeg den norske matpakka i sekken og tar den frem. Det er ikke akkurat restaurantsmørbrød som dukker opp under matpapiret, men ålreit nok. Derfor holder jeg matpakken frem for sjåføren og spør om han vil dele måltid med meg. Mannen smiler stort og sier tusen takk for tilbudet , men takker høflig nei.

Så hører jeg at han sukker:- Er du norsk, spør han? -Ja, jeg er født og oppvokst i Norge, men har aldri følt meg særlig norsk svarer jeg. – Jeg spør, sier mannen veldig oppglødd, – for dette har aldri skjedd før i mitt tjue år lange liv her i Norge,- at noen nordmenn har tilbudt meg å dele fra matpakka si. – Jeg skjønner ingenting, fortsetter han. – Har du vært i Iran da? Nei, ikke det heller, svarer jeg, men min kjæreste i tenårene hadde en far som var generalkonsul og en onkel som var Norges ambassadør til Iran. Han møtte jeg noen ganger. Men deler av familien min har bodd lenge i New York og jeg vokste opp blant jøder, afrikanere, diplomater, internasjonale shippingfolk, noen kunstnere og en del helsepersonell.

– Jeg tror ikke du er helt norsk, sier han og rister på hodet. Du kunne vært iraner som meg. Vi tenker likt sier han, stopper bilen, åpner døren for meg foran poliklinikken og rister hånden min kraftig. – Takk, det ekstra statsborgerskapet tar jeg som en æresbevisning, sier jeg og vinker ham av gårde.

Hva lurer utlendinger på når det gjelder Norge og Nordmenn?

Det amerikanske nettstedet Quora fikk i overkant av 5000 spørsmål om Norge og Nordmenn. Det er ikke akkurat dype og eksistensielle spørsmål som kom inn. Men vi tar noen av dem med likevel:

«Why does tiny Norway get all of the North Sea oil, is that fair?»

«Are gnomes real in USA or Norway?»

«Is there reasonable ground to believe that Norwegian trolls exist?»

«Is it possible to replace all manual jobs with robots in a country like Norway?»

«Why were 95% of all buildings in all cities in Norway built after 1950?»

«Was Vidkun Quisling really a hero?»

«Why were berserkers outlawed in Norway? When were they outlawed?»

«How do I send mangoes to Norway?»

«How do I get to Norway?»

«I want to study there, is it possible?»

«What about pizza, is it possible to get them there, and do they taste good?»

Slik fortsetter spørsmålene, side opp og side ned, alt fra lønnsnivå, hvor eller hvilken by det er best for afrikanere å flytte. Om man kan surfe her, og disse tre:

«Is nudity truly not a big issue in Norway and Iceland?»

«How did gay and lesbian – marriage affect boys and girls relationship in Norway?»

«What do Norwegians think of Karl Ove Knausgaard’s series? Do they reflect Norwegian life accurately?»

Mange lurer også på hva som gjør Nordmenn sinte, særlig hva samer blir sinte for. Og hvorfor vi fortsatt har en sosialdemokratisk samfunnsmodell, selv om det er høyrekreftene som har styrt lenge. En person undrer seg over hvordan Kong Harald ville styrt England hvis han fikk mulighet til det.

Etter å ha sett Michael Moores dokumentar om det norske fengselsvesenet har det kommet flere spørsmål. En som tydeligvis har kriminelle tilbøyeligheter, eller kjenner kriminelle og straffedømte, spør om det går an å sone i Halden for en amerikansk statsborger, hvis forbrytelsen skjer her i Norge. Han lurer også på om han blir sendt tilbake til USA for å bli tiltalt og straffet der.

Det skal sies at miljøet i Halden kretsfengsel skapte så stor oppmerksomhet i USA etter innslaget, at det var få som trodde det var sant. Enda da hadde Moore redigert bort flere ting som ingen amerikaner ville tro på.

“Der ingen skulle tru at insatte kunne bu!”

NB: Oversikten over de såkalt etablerte norske verdiene, starter i artikkelen nedenfor denne. ( se forøvrig høyre sidestolpe “SISTE INNLEGG” for å finne innleggene/artiklene i riktig rekkefølge)

Vi fortsetter selvvurderingen:

I NRK programmet “TYPISK NORSK” har Petter Scherven omtalt en rekke norske egenskaper som vi kanskje også kan føye til under verdiene våre.

Lave gjerder mellom husene og eiendommene våre.

Dette å ikke ha høye gjerder og porter rundt husene våre er typisk norsk. Hver femte nordmann har også hytte eller tilknytning til en hytte.

Norsk natur.

-Det er viktig for oss å ha tilgang på natur der vi bor eller ferierer.Under dette punktet kommer også bærplukking og sanking. Vi har lange tradisjoner på bærsanking og plukking av sopp i skog og mark. Om høsten foregår det mye sylting av bær, og tilberedelse av hagens frukter.

Matpakken.

Matpakken vår er veldig norsk og preget av de gamle holdningene til måtehold. Ellers i utlandet spiser man vanligvis et varmt måltid midt på dagen.

Å ha det koselig.

Vi elsker å kose oss i alle varianter fra peiskos, TV-kos til sengekos. Vi koser med dyra våre, koser oss med barna våre og med hverandres selskap. Lørdagskosen står i særstilling her. Telys og stearinlys om kvelden, særlig i mørketida er veldig norsk.  

Nyere verdier.

Vi er et land der menn gjør det som tidligere mest var forbeholdt kvinner. Mannlige partipolitikere, kronprinser og samfunnstopper triller barnevogn og tar pappapermisjon med glede. Min egen observasjon er at norske fedre ønsker å skape tettere relasjoner til sine barn fra de er bittesmå.

En meget sterk fagbevegelse.

Norge har tradisjon for en sterk fagbevegelse. Slik er det ikke i England og USA etter Reagan og Thatcher. Disse verdiene strider mot høyres og Frps fanesaker. Her er det arbeidsgiversiden som prioriteres i det som tradisjonelt er kalt trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv.

Her har LO og NHO hatt et jevnbyrdig styrkeforhold, med staten i en mellomstilling. Tanken har hele tiden vært at rikdom og goder skal fordeles bredt for å unngå forskjellssamfunnets slagsider. Flertallet i befolkningen ønsker ikke økende forskjeller.

Vi ønsker rett og slett ikke et samfunn der den enkelte overlates til seg selv og er sin egen lykkes smed. Men dette er faktisk ny-liberalismens trossetninger. De har lenge stått sterkt i republikanske kretser i USA, med filosofen Ayn Rand i spissen, og økonomen Friedrich Hayek som premissleverandør for markedets iboende fortreffelighet.

Amerikanere selv har satt fingeren på effekten av disse verdiene i det amerikanske samfunnet i dag. For her er det vanskelig å lykkes hvis du billedlig sette er født med en terning i livets monopolspill, istedenfor tre eller seks terninger hos øvre middelklasse og de rike.

Et velfungerende sosialdemokrati selv med konservative regjeringer i perioder.

Her har vi skilt oss ut og år etter år blitt kåret til et av verdens beste land å leve og bo i. Så vel fattig som rik har tilgang på offentlige helsetjenester og sosialtjenester. Vi trenger derfor ikke helseforsikring som i USA og andre land. Vi har også gode pensjonsordninger frem til nå. Likevel er det politikere innen visse partier på høyresiden som påstår at vi ikke har råd til dette lenger. I verdens rikeste land har vi ikke råd? Hvilke andre land skulle da ha råd til skattebetalt og pensjonsfondsbetalt velferd?

«Norway is unbelievable for Americans», sier filmskaperen Michael Moore. De grunnleggende  forskjellene mellom Norge og USA er så store at ingen amerikaner vil tro det er sant. Derfor måtte han også redigere bort en del innslag fra dokumentarfilmen om Norge.

«I Norge har tradisjon for at politikere skal tjene befolkningen og felleskapet og ikke omvendt. Da Slagsvold Vedum snakket om norske verdier i partilederdebatten, trakk han frem at vi aldri har bøyd oss for eliten eller øvrigheten. Han viste til nasjonalstaten som den beste styringsrammen og påpekte at Høyre har EU som den beste styringsrammen.“(sitert fra Tonje Gjevon i Dagbladets overnevnte artikkel)

Protestnasjon:

Vår tradisjon for likhet innebærer små sosiale og geografisk forskjeller, fortsetter Gjevjon, og vi har brukt skattepolitikken aktivt for å sørge for dette. Det handler dessuten om nærhet til makten og respekten for folkestyret og det lokale Norge.

Vår lydrikestatus i mange hundre år under andre stater, har ført til en opprørsk folkeånd som er typisk norsk. Motstanden mot EF, EU og EØS samt nå den europeiske energitilknytningen til ACER, kan være en følge av dette. Vi har sloss mot sterke krefter før, og vunnet vår selvstendighet tilslutt.

Ja, vi er stolte av dette landet, Ja, vi elsker dette landet!

Denne nettsiden skal omhandle ulike grunnoppfatninger av verden og tilhørende menneskesyn som preger grupper av oss nordmenn. Men først vil jeg nprøve å gi en oversikt over såkalt typiske norske verdier, – hvis noe sånt egentlig finnes.

For hvem er vi nordmenn? Er vi ikke bønder, fiskere, kontorister IT-folk, akademikere, industriarbeidere, byfolk, folk på landet, folk ved kysten, i dalførene, og inni fjordene? Likeså mennesker fra bibelbeltet på Sørlandet og Sørvest-landet! Hovedstadsmennesker, rike, fattige, syke, friske, unge og gamle, kvinner og menn? Og er det ikke stor variasjon med hensyn til hva vi setter pris på, forventer av hverandre og hvilke verdier vi har, gitt disse forskjellene? I tillegg har vi siden 1970 årene også mottatt kulturell påvirkning fra andre mer fremmede land, religioner og tradisjoner enn de typisk europeiske og vestlige.(Se Kongens tale om dette: http://www.selvuniverset.com/2016/09/02/the-kings-speech/

Derfor tenker jeg at norske verdier alltid må betraktes som tatt ut av et gjennomsnitt av befolkningen, der svært få enkeltmennesker kjenner seg igjen i, eller faller inn under samtlige punkter.   

Stor vekt på selvstendighet.

Ottar Hellevik og Tale Hellevik gjennomførte en grundig verdiundersøkelse for WVS, dvs. Verdens Verdi Oversikt. Det viste seg da at ingen andre land i Europa hadde en befolkning som la så stor vekt på selvstendighet som nordmenn. (Hellevik, & Hellevik 2016). Dette er kanskje også et ytterpunkt internasjonalt.

Gudløse, late og lite arbeidsomme.

Et annet ytterpunkt er Nordmenns manglende interesse for hardt arbeid. Vi har heller ikke på landsbasis opptatt av religiøs tro sammenlignet med de fleste andre befolkninger i verdensdelen vår.

Topp på toleranse, men kjøpegale.

Helt øverst i Europa befinner vi oss når det gjelder å vektlegge toleranse, respekt for andre og hjelpsomhet. Vi er veldig glad i å hjelpe andre! Men vi er helt på bunn med hensyn til beskjedenhet og sparsommelighet.

Lite høflige og opptatte av korrekthet.

Vi skiller oss også ut globalt ved at vi er lite opptatt av å oppføre oss korrekt, dvs. unngå å gjøre sånt som andre mennesker og folk mener er galt. Heller ikke er vi opptatt av å leve i trygge omgivelser eller unngå alt som er farlig.

Ikke så opptatt av å bli rike og fremgangsrike.

Merkelig nok er Nordmenn ifølge denne oversikten også veldig mye mindre enn folk ellers i verden opptatt av å bli rike, framgangsrike – og å ha det moro. Her må vi vel i dette verdiregnskapet trekke fra tenåringene våre, tror jeg. Kanskje også hovedstadsfolk, dvs folk i Oslo og Bærumsregionen?

De som er mest opptatt av seg selv, og de som er mest opptatt av andres ve og vel.

Det finnes også en del motsetninger i befolkningen: Hellevik mener motsetningen mellom idealister og materialister er mest interessant. Idealistene vektlegger indre verdier, og er utad særlig opptatt av relasjoner og det å vise omtanke for andre. Materialistene legger derimot mest vekt på det ytre, er opptatt av forbruk og tenker vanligvis mer på egne behov enn andres.

Idealistene vektlegger som sagt det indre. De tenker på selvrealisering og på åndelige opplevelser. De er svært opptatt av relasjoner og å vise omtanke for andre mennesker.

Materialistene vektlegger mest det ytre. De er opptatt av forbruk og tenker gjerne mer på egne behov framfor andres.

“Monitorrunden 1999” viste en markant økning i materialistiske verdier mellom 1987- og 1999. Dvs. det inntraff en sterk tilbakegang av de såkalte idealistiske verdiene. En graf viser ogå et hopp fra tradisjon til modernitet mellom 1985 0g 1987.(https://www.google.com/search?client=firefox-b-d&q=andelen+materialister+og+idealister+i+den+norske+befolkningen)

Dette var også en periode nasjonalt og internasjonalt, der det inntraff en dramatisk politisk (ny-liberalistisk) deregulering av bank og finansvenet. Noen kaller dette Reagan-Thatcher perioden i internasjonal politikk.

Det er ikke mitt inntrykk at vi er blitt mindre materialistiske siden dengang. En kan få inntrykk av at hus, hjem og interiør nå står i en særstilling. At det fornyes kjøkken, bad og bilpark svært ofte. Noen steder fornyes kjøkkenet hvert femte år. I tillegg kommer reiser til alle verdens hjørner.

Jeg har ikke data fra 2018 og 2019 som viser en tilbakegang paralellt med en økende bevissthet rundt klima og miljøproblematikken vi står overfor.

Nordmenn er fulle av tillitt til hverandre og til staten.

Hellevik som helt siden 1985 har ledet spørreundersøkelsen Norsk Monitor som gjennomføres av Ipsos (MMI), har annet hver år kartlagt verdier blant 3000–4000 nordmenn. Noe av det viktigste han fant var den veldige tilliten det er i den norske befolkningen generelt.

– «I Norge er tilliten mellom folk og samfunn bygd opp over veldig lang tid. Den har røtter tilbake til Hans Nilsen Hauges folkebevegelse for 200 år siden, til Grunnloven i 1814 og til innføringen av parlamentarismen i 1884.» (Hellevik siter fra Bård Amundsen, frilansjournalist, Norges forskningsråd  Publisert fredag 18. august 2017.

men har vi fortsatt den tilliten i 2019?

Så spørs det om ikke NAV-skandalen avslørt høsten 2019, nedleggelse av fødetilbud rundt om i landet, særlig i nord, fortvilte jordmødre som fratrer sine stillinger, redusert sengekapasitet ved de nye sykehusene, nedleggelse av lokalsykehus, samt Ullevål Sykhus, skaper mye mindre tillitt til stat og kommune enn før. I tillegg kan nevnes en luftambulansetjeneste på anbud i Nord, på bakken med brukne vinger.

Nærpolitireform som isteden fjerner politiet fra gatebildet i sentrum og i drabantbyene, der de før laget allianser med de unge, og jobbet mye forebyggende, virker lite tillitsvekkende. Når omsorgen av bestemor og bestefar settes på anbud skaper det uro. Når eldreomsorg og profittbasert barnehagedrift, der overskudd fra foretaket, eller salg, overføres skallselskaper i skatteparadiser istedenfor til pensjon til de ansatte, da protesterer mange. Og når våre skattepenger sånn sett heller ikke går til ekstra service til de eldre og styrket faglig bemanning av barnehagene, – svekker dette også den tidligere tilliten til staten i befolkningen.

Å ha mye til felles.

Bjørn Roger Rasmussen snakker om: «Den norske folkesjel eller den norske folkeånd. Dette går på å ha et kulturelt fellesskap, slik som felles språk, felles historie, felles kultur og felles verdier, ….

Et lite land med få innbyggere.

Her vil jeg legge til at Norge er et lite land med en liten befolkning på rundt 5,4 millioner mennesker. Det er også relativt liten etnisk kulturell diversitet i Norge, i motsetning til i Russland, Frankrike, USA, og England, for å ta noen få eksempler.  

En liste med norske verdier:

Rasmussen trekker frem en rekke særegne verdier som står meget høyt i hevd i Norge:

·  Demokrati

·  Rettssikkerhet

·  Menneskerettigheter

·  Likestilling (relativt langt kommet likestilling og “likestillingskamp” mellom kjønnene)

·  Likeverd og lav grad av diskriminering (?)

·  Ytringsfrihet

·  Religionsfrihet/trosfrihet

·  Pressefrihet, hvor rammevilkår og styringssett gjør at vi kan ha tillit til de etablerte mediene og journalistikken.

·  Respekt

·  Like muligheter og rettferdighet for alle

·  Økonomisk og sosial likhet/sosial rettferdighet

·  Plass til alle i samfunnet

·  Solidaritet

·  Alle har muligheter for aktiv samfunnsdeltakelse i organisasjoner m. m.

·  Frihet

·  Fredsnasjonen Norge

·  Tillit (tillitssamfunn), fellesskap, samhold og raushet

·  Rettsstat med rettferdig og forutsigbar dømming i henhold til lovverk

·  Dugnadsånd og frivillig innsats (frivillighet), hvor dugnadsånden nok er på vikende front

·  Sosialdemokratisk folkesjel

·  Vårt kongehus, monarki med kongefamilie, konge og dronning, kronprins og kronprinsesse osv.

·  Naturopplevelser. (B.R. Rasmussen, «Det norske og dets opprinnelse»)

Selv vil jeg tilføye:

– Vi tror vi er verdens beste land, samtidig som vi har janteloven.

– Vi er turgærne: «Ut på tur aldri sur»: Når det gjelder naturopplevelser vil jeg mene at dette å gå på tur på beina eller på ski, særlig i helgene er høyt verdsatt blant nordmenn flest.

• Og vi reiser sannsynligvis både innenlands og utenlands mer enn noe annet lands befolkning. Her har vi over flere år i alle fall innenlands ligget desidert på topp i Europa. (følge SSB og FaktiskHeltSant) https://www.faktisk.no/faktasjekker/0nW/nordmenn-flyr-na-fire-ganger-mer-enn-svenskene-vi-er-pa-europa-toppen

2. Norskhet og det typisk norske https://welcome.selvuniverset.com/?p=116

A. HVA ER SANT FOR DEG?https://welcome.selvuniverset.com/?p=1

Etter “2. NORSKHET OG DET TYPISKE NORSKE”, kommer siste del i INNLEDNINGEN til “MENNESKESYN OG VIRKELIGHETSOPPFATNING”.

3. Hva synes Folk fra andre land om oss?

Dette er tema for neste innlegg.