NB: Oversikten over de såkalt etablerte norske verdiene, starter i artikkelen nedenfor denne. ( se forøvrig høyre sidestolpe “SISTE INNLEGG” for å finne innleggene/artiklene i riktig rekkefølge)
Vi fortsetter selvvurderingen:
I NRK programmet “TYPISK NORSK” har Petter Scherven omtalt en rekke norske egenskaper som vi kanskje også kan føye til under verdiene våre.
Lave gjerder mellom husene og eiendommene våre.
Dette å ikke ha høye gjerder og porter rundt husene våre er typisk norsk. Hver femte nordmann har også hytte eller tilknytning til en hytte.
Norsk natur.
-Det er viktig for oss å ha tilgang på natur der vi bor eller ferierer.Under dette punktet kommer også bærplukking og sanking. Vi har lange tradisjoner på bærsanking og plukking av sopp i skog og mark. Om høsten foregår det mye sylting av bær, og tilberedelse av hagens frukter.
Matpakken.
Matpakken vår er veldig norsk og preget av de gamle holdningene til måtehold. Ellers i utlandet spiser man vanligvis et varmt måltid midt på dagen.
Å ha det koselig.
Vi elsker å kose oss i alle varianter fra peiskos, TV-kos til sengekos. Vi koser med dyra våre, koser oss med barna våre og med hverandres selskap. Lørdagskosen står i særstilling her. Telys og stearinlys om kvelden, særlig i mørketida er veldig norsk.
Nyere verdier.
Vi er et land der menn gjør det som tidligere mest var forbeholdt kvinner. Mannlige partipolitikere, kronprinser og samfunnstopper triller barnevogn og tar pappapermisjon med glede. Min egen observasjon er at norske fedre ønsker å skape tettere relasjoner til sine barn fra de er bittesmå.
En meget sterk fagbevegelse.
Norge har tradisjon for en sterk fagbevegelse. Slik er det ikke i England og USA etter Reagan og Thatcher. Disse verdiene strider mot høyres og Frps fanesaker. Her er det arbeidsgiversiden som prioriteres i det som tradisjonelt er kalt trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv.
Her har LO og NHO hatt et jevnbyrdig styrkeforhold, med staten i en mellomstilling. Tanken har hele tiden vært at rikdom og goder skal fordeles bredt for å unngå forskjellssamfunnets slagsider. Flertallet i befolkningen ønsker ikke økende forskjeller.
Vi ønsker rett og slett ikke et samfunn der den enkelte overlates til seg selv og er sin egen lykkes smed. Men dette er faktisk ny-liberalismens trossetninger. De har lenge stått sterkt i republikanske kretser i USA, med filosofen Ayn Rand i spissen, og økonomen Friedrich Hayek som premissleverandør for markedets iboende fortreffelighet.
Amerikanere selv har satt fingeren på effekten av disse verdiene i det amerikanske samfunnet i dag. For her er det vanskelig å lykkes hvis du billedlig sette er født med en terning i livets monopolspill, istedenfor tre eller seks terninger hos øvre middelklasse og de rike.
Et velfungerende sosialdemokrati selv med konservative regjeringer i perioder.
Her har vi skilt oss ut og år etter år blitt kåret til et av verdens beste land å leve og bo i. Så vel fattig som rik har tilgang på offentlige helsetjenester og sosialtjenester. Vi trenger derfor ikke helseforsikring som i USA og andre land. Vi har også gode pensjonsordninger frem til nå. Likevel er det politikere innen visse partier på høyresiden som påstår at vi ikke har råd til dette lenger. I verdens rikeste land har vi ikke råd? Hvilke andre land skulle da ha råd til skattebetalt og pensjonsfondsbetalt velferd?
«Norway is unbelievable for Americans», sier filmskaperen Michael Moore. De grunnleggende forskjellene mellom Norge og USA er så store at ingen amerikaner vil tro det er sant. Derfor måtte han også redigere bort en del innslag fra dokumentarfilmen om Norge.
«I Norge har tradisjon for at politikere skal tjene befolkningen og felleskapet og ikke omvendt. Da Slagsvold Vedum snakket om norske verdier i partilederdebatten, trakk han frem at vi aldri har bøyd oss for eliten eller øvrigheten. Han viste til nasjonalstaten som den beste styringsrammen og påpekte at Høyre har EU som den beste styringsrammen.“(sitert fra Tonje Gjevon i Dagbladets overnevnte artikkel)
Protestnasjon:
Vår tradisjon for likhet innebærer små sosiale og geografisk forskjeller, fortsetter Gjevjon, og vi har brukt skattepolitikken aktivt for å sørge for dette. Det handler dessuten om nærhet til makten og respekten for folkestyret og det lokale Norge.
Vår lydrikestatus i mange hundre år under andre stater, har ført til en opprørsk folkeånd som er typisk norsk. Motstanden mot EF, EU og EØS samt nå den europeiske energitilknytningen til ACER, kan være en følge av dette. Vi har sloss mot sterke krefter før, og vunnet vår selvstendighet tilslutt.
Ja, vi er stolte av dette landet, Ja, vi elsker dette landet!