1. Tradisjonelle norske verdier, – et sammendrag.

Denne nettsiden skal omhandle ulike grunnoppfatninger av verden og tilhørende menneskesyn som preger grupper av oss nordmenn. Men først vil jeg nprøve å gi en oversikt over såkalt typiske norske verdier, – hvis noe sånt egentlig finnes.

For hvem er vi nordmenn? Er vi ikke bønder, fiskere, kontorister IT-folk, akademikere, industriarbeidere, byfolk, folk på landet, folk ved kysten, i dalførene, og inni fjordene? Likeså mennesker fra bibelbeltet på Sørlandet og Sørvest-landet! Hovedstadsmennesker, rike, fattige, syke, friske, unge og gamle, kvinner og menn? Og er det ikke stor variasjon med hensyn til hva vi setter pris på, forventer av hverandre og hvilke verdier vi har, gitt disse forskjellene? I tillegg har vi siden 1970 årene også mottatt kulturell påvirkning fra andre mer fremmede land, religioner og tradisjoner enn de typisk europeiske og vestlige.(Se Kongens tale om dette: http://www.selvuniverset.com/2016/09/02/the-kings-speech/

Norske bilder, bilde av B.R. Rasmussen
Nordmenn med bakgrunn fra andre kulturer, foto Bergens Tidende

Derfor tenker jeg at norske verdier alltid må betraktes som tatt ut av et gjennomsnitt av befolkningen, der svært få enkeltmennesker kjenner seg igjen i, eller faller inn under samtlige punkter.   

Stor vekt på selvstendighet.

Ottar Hellevik og Tale Hellevik gjennomførte en grundig verdiundersøkelse for WVS, dvs. Verdens Verdi Oversikt. Det viste seg da at ingen andre land i Europa hadde en befolkning som la så stor vekt på selvstendighet som nordmenn. (Hellevik, & Hellevik 2016). Dette er kanskje også et ytterpunkt internasjonalt.

Gudløse, late og lite arbeidsomme.

Et annet ytterpunkt er Nordmenns manglende interesse for hardt arbeid. Vi har heller ikke på landsbasis opptatt av religiøs tro sammenlignet med de fleste andre befolkninger i verdensdelen vår.

Topp på toleranse, men kjøpegale.

Helt øverst i Europa befinner vi oss når det gjelder å vektlegge toleranse, respekt for andre og hjelpsomhet. Vi er veldig glad i å hjelpe andre! Men vi er helt på bunn med hensyn til beskjedenhet og sparsommelighet.

Lite høflige og opptatte av korrekthet.

Vi skiller oss også ut globalt ved at vi er lite opptatt av å oppføre oss korrekt, dvs. unngå å gjøre sånt som andre mennesker og folk mener er galt. Heller ikke er vi opptatt av å leve i trygge omgivelser eller unngå alt som er farlig.

Ikke så opptatt av å bli rike og fremgangsrike.

Merkelig nok er Nordmenn ifølge denne oversikten også veldig mye mindre enn folk ellers i verden opptatt av å bli rike, framgangsrike – og å ha det moro. Her må vi vel i dette verdiregnskapet trekke fra tenåringene våre, tror jeg. Kanskje også hovedstadsfolk, dvs folk i Oslo og Bærumsregionen?

De som er mest opptatt av seg selv, og de som er mest opptatt av andres ve og vel.

Det finnes også en del motsetninger i befolkningen: Hellevik mener motsetningen mellom idealister og materialister er mest interessant. Idealistene vektlegger indre verdier, og er utad særlig opptatt av relasjoner og det å vise omtanke for andre. Materialistene legger derimot mest vekt på det ytre, er opptatt av forbruk og tenker vanligvis mer på egne behov enn andres.

Idealistene vektlegger som sagt det indre. De tenker på selvrealisering og på åndelige opplevelser. De er svært opptatt av relasjoner og å vise omtanke for andre mennesker.

Materialistene vektlegger mest det ytre. De er opptatt av forbruk og tenker gjerne mer på egne behov framfor andres.

“Monitorrunden 1999” viste en markant økning i materialistiske verdier mellom 1987- og 1999. Dvs. det inntraff en sterk tilbakegang av de såkalte idealistiske verdiene. En graf viser ogå et hopp fra tradisjon til modernitet mellom 1985 0g 1987.(https://www.google.com/search?client=firefox-b-d&q=andelen+materialister+og+idealister+i+den+norske+befolkningen)

Dette var også en periode nasjonalt og internasjonalt, der det inntraff en dramatisk politisk (ny-liberalistisk) deregulering av bank og finansvenet. Noen kaller dette Reagan-Thatcher perioden i internasjonal politikk.

Det er ikke mitt inntrykk at vi er blitt mindre materialistiske siden dengang. En kan få inntrykk av at hus, hjem og interiør nå står i en særstilling. At det fornyes kjøkken, bad og bilpark svært ofte. Noen steder fornyes kjøkkenet hvert femte år. I tillegg kommer reiser til alle verdens hjørner.

Jeg har ikke data fra 2018 og 2019 som viser en tilbakegang paralellt med en økende bevissthet rundt klima og miljøproblematikken vi står overfor.

Nordmenn er fulle av tillitt til hverandre og til staten.

Hellevik som helt siden 1985 har ledet spørreundersøkelsen Norsk Monitor som gjennomføres av Ipsos (MMI), har annet hver år kartlagt verdier blant 3000–4000 nordmenn. Noe av det viktigste han fant var den veldige tilliten det er i den norske befolkningen generelt.

«I Norge er tilliten mellom folk og samfunn bygd opp over veldig lang tid. Den har røtter tilbake til Hans Nilsen Hauges folkebevegelse for 200 år siden, til Grunnloven i 1814 og til innføringen av parlamentarismen i 1884.» (Hellevik siter fra Bård Amundsen, frilansjournalist, Norges forskningsråd  Publisert fredag 18. august 2017.

men har vi fortsatt den tilliten i 2019?

Så spørs det om ikke NAV-skandalen avslørt høsten 2019, nedleggelse av fødetilbud rundt om i landet, særlig i nord, fortvilte jordmødre som fratrer sine stillinger, redusert sengekapasitet ved de nye sykehusene, nedleggelse av lokalsykehus, samt Ullevål Sykhus, skaper mye mindre tillitt til stat og kommune enn før. I tillegg kan nevnes en luftambulansetjeneste på anbud i Nord, på bakken med brukne vinger.

Nærpolitireform som isteden fjerner politiet fra gatebildet i sentrum og i drabantbyene, der de før laget allianser med de unge, og jobbet mye forebyggende, virker lite tillitsvekkende. Når omsorgen av bestemor og bestefar settes på anbud skaper det uro. Når eldreomsorg og profittbasert barnehagedrift, der overskudd fra foretaket, eller salg, overføres skallselskaper i skatteparadiser istedenfor til pensjon til de ansatte, da protesterer mange. Og når våre skattepenger sånn sett heller ikke går til ekstra service til de eldre og styrket faglig bemanning av barnehagene, – svekker dette også den tidligere tilliten til staten i befolkningen.

Å ha mye til felles.

Bjørn Roger Rasmussen snakker om: «Den norske folkesjel eller den norske folkeånd. Dette går på å ha et kulturelt fellesskap, slik som felles språk, felles historie, felles kultur og felles verdier, ….

bilde av tenkmer.no
Et lite land med få innbyggere.

Her vil jeg legge til at Norge er et lite land med en liten befolkning på rundt 5,4 millioner mennesker. Det er også relativt liten etnisk kulturell diversitet i Norge, i motsetning til i Russland, Frankrike, USA, og England, for å ta noen få eksempler.  

norske verdier, foto Aftenposten.no

En liste med norske verdier:

Rasmussen trekker frem en rekke særegne verdier som står meget høyt i hevd i Norge:

·  Demokrati

·  Rettssikkerhet

·  Menneskerettigheter

·  Likestilling (relativt langt kommet likestilling og “likestillingskamp” mellom kjønnene)

·  Likeverd og lav grad av diskriminering (?)

·  Ytringsfrihet

·  Religionsfrihet/trosfrihet

·  Pressefrihet, hvor rammevilkår og styringssett gjør at vi kan ha tillit til de etablerte mediene og journalistikken.

·  Respekt

·  Like muligheter og rettferdighet for alle

·  Økonomisk og sosial likhet/sosial rettferdighet

·  Plass til alle i samfunnet

·  Solidaritet

·  Alle har muligheter for aktiv samfunnsdeltakelse i organisasjoner m. m.

·  Frihet

·  Fredsnasjonen Norge

·  Tillit (tillitssamfunn), fellesskap, samhold og raushet

·  Rettsstat med rettferdig og forutsigbar dømming i henhold til lovverk

·  Dugnadsånd og frivillig innsats (frivillighet), hvor dugnadsånden nok er på vikende front

·  Sosialdemokratisk folkesjel

·  Vårt kongehus, monarki med kongefamilie, konge og dronning, kronprins og kronprinsesse osv.

·  Naturopplevelser. (B.R. Rasmussen, «Det norske og dets opprinnelse»)

Selv vil jeg tilføye:

– Vi tror vi er verdens beste land, samtidig som vi har janteloven.

Vi er turgærne: «Ut på tur aldri sur»: Når det gjelder naturopplevelser vil jeg mene at dette å gå på tur på beina eller på ski, særlig i helgene er høyt verdsatt blant nordmenn flest.

Bilde: Osloairports.com

Norske oppfinnelser, bilde av B.R. Rasmussen

2. Norskhet og det typisk norske https://welcome.selvuniverset.com/?p=116

A. HVA ER SANT FOR DEG?https://welcome.selvuniverset.com/?p=1

Etter “2. NORSKHET OG DET TYPISKE NORSKE”, kommer siste del i INNLEDNINGEN til “MENNESKESYN OG VIRKELIGHETSOPPFATNING”.

3. Hva synes Folk fra andre land om oss?

Dette er tema for neste innlegg.