Jeg er en klinisk psykolog som er opptatt av at vi alle behandler hverandre med respekt og verdighet og anerkjenner hverandres rett til å være den vi er. Det vil si retten til å føle det vi gjør, tenke det vi tenker, si det vi føler og tenker, – så sant vi ikke skader andre med det. Å forstå og akseptere oss selv slik vi er blitt, er en forutsetning for å kunne forandre oss i riktig retning, og “rette opp alle feila fra igår”.
Jeg er motstander av et ny- liberalistisk kapitalistisk system, som betrakter økonomisk og materiell vekst som det viktigste av alt, og som med sin pengemakt også får definisjonsmakt over våre verdier på en måte som uthuler menneskeverdet og folkestyret vårt.
Nå de siste tyve årene er denne globale vekstideologien også blitt en kraftig trussel mot miljøet på jorden. Også artsmangfoldet som vi til syvende og sist er avhengig av for å leve. Med andre ord, vi står i fare for å skjære av den greina vi sitter på!
Hvordan kan vi la dette skje med vettet og dømmekraften vår i behold! Jeg reiser dette betimelige spørsmålet i håp om drahjelp fra dere der ute for å få snudd skuta før vi kullseiler, eller faller utfor stupet.